Test: Bergans Trollhetta fjellsko

Produktet er kjøpt for egne penger og testen er gjort på eget initiativ, helt uavhengig av Bergans.

Jeg er vel ikke alene om å ha gjort noen bomkjøp i oppstartsfasen av et mer aktivt turliv. Gjennom Nordmarka på langs i sommer, gikk jeg med et par rimelige sko fra Salomon. De ble gjennomvåte tirsdag, og tørket ikke før det var gått flere dager. Jeg husker hvordan jeg grudde meg til å ta dem på hver morgen, for jeg hadde jo ikke tenkt på å ha med noen andre sko:(

Uansett syntes jeg ikke de holdt mål. Min ferske friluftsinteresse skulle ikke ødelegges av feil sko! Så i høst investerte jeg i noen «ordentlige» fjellsko. Bergans Trollhetta trekking boots har vanligvis en prislapp på 2400 kr, men da det var kampanje med 25% rabatt, slo jeg til.

Første- og andreinntrykk ser du videoen, der de blir testet i både sol og regn. Nedenfor finner du flere detaljer.

Materialer
Skoen er laget i helskinn med høy, solid gummisåle. De ser ut til å være festet godt sammen. Metallkrokene til lissene ser også holdbare ut. Skinnet trenger ikke impregnering, ifølge erfarne folk hos både Bergans og Oslo Sportslager, men bør tørkes og vokses mellom turene. Jeg stoler på det, og satser på at dette gjør at skoene holder i mange år.

Tunga er sydd fast i resten av skoen, så man unngår at vann siger inn om man plumper til ankelhøyde.

Bergans har brukt Dermizax-materialet i skoene. Det er Bergans’ eget alternativ til Gore-Tex, og jeg har erfart at det fungerer bra i en skalljakke jeg har.

Lissene var det verre med. Etter andre tur oppdaget jeg at den plasten på tuppen av den ene lissa hadde ramlet av på en eller annen måte. Foreløpig har jeg bare gjort en quick fix ved å smelte den ødelagte enden av lissa. Det er heller ikke noe problem å skifte ut lissene om en stund. Men det var en uheldig flekk på et ellers kjempebra inntrykk.

Lissetrøbbel. Den øverste har fått en nødløsning, den nederste er ok enn så lenge.

Design
Bergans har gått for fullstendig svarte sko med svarte lisser. Det eneste ikke-svarte er den røde logoen og Dermizax-merket på sålen. Sålen er høy og ankelstøtten er middels høy. De ser store, tunge og kraftige ut, og det er vel nettopp det de er. Jeg syns det funker fint, og det sender signaler om at de tåler å få juling på tur.

Komfort
For min del kan jeg bare si: De er superkomfortable!!

Skoene sitter veldig bra på føttene mine. Jeg hadde dem på i 12 timer på første tur, der det var en snau mil aktiv gange, og ellers padling. Det var ingen tendenser til gnagsår i det hele tatt. Det var det heller ikke på neste tur i varmere vær.

Skinnet puster godt, så føttene ble ikke klamme. De har litt høy ankelstøtte, noe som kan være bra i ulendt terreng. For min del kunne de etter hvert føles litt for høye, og jeg valgte å droppe å bruke de øverste lissekrokene. Den fleksibiliteten er kjekk å ha:)

Sålene får ganske godt grep på bakken over steiner og røtter og hvadetmåttevære. Jeg føler meg rett og slett godt skodd når jeg har på disse «trekking bootsa».

Pris
Som nevnt ligger prisen på 2400 kr. Det er ikke vanskelig å finne både dyrere og rimeligere sko, men jeg syns absolutt man får mye for pengene her.

Konklusjon
Alt i alt er jeg strålende fornøyd med disse skoene! Jeg gleder meg til å ha dem på neste gang jeg skal ut på tur! Litt synd at lissene skuffet, men det er ikke en stor greie.

Jeg har ikke hatt dem lenge, så jeg får se hvordan de holder over tid. Så langt er jeg positiv!

Har du tips til gode fjellstøvler eller tursko? Skriv en kommentar nedenfor:)

Effektivt bål med medbrakt ved

Jeg skulle ønske jeg var en rutinert bålbrenner, for et ordentlig bål hever hyggefaktoren betraktelig på tur. Sist jeg var i marka med turkompis Alex, fikk jeg gode tips til å få i gang et ordentlig bål på kort tid. Vi hadde med oss ved, siden vi visste at vi kom til å stoppe i et naturreservat. På korte turer, der man i utgangspunktet ikke har tung sekk, kan det uansett være kjekt med litt medbrakt, tørr ved.

Alex hadde gjort noen forberedelser som bidro til at kaffekjelen raskt kunne legges på bålet. Han deler noen tips og råd i denne videoen. Jeg må bare beklage at han hadde rukket å stable litt før jeg kom i gang med filmingen, men jeg tror uansett at videoen kan være nyttig for mange.

Har du noen båltips? Del dem gjerne i kommentarfeltet:)

Østmarka på langs på en dag

Det siste året har jeg blitt stadig mer glad i Østmarka. Jeg har gått en del turer i området rundt Haukåsen og padlet to-tre turer i Losby-vassdraget. Østmarka er ikke stor, men føles som en vill urskog med bratte åser og spennende daler, selv om høydene stiger noe særlig over 350 – 400 meter.

I slutten av juli fikk jeg med meg kompisen min Alex på å padle Østmarka på langs. Vi startet ved Børtervanna i Enebakk og endte opp på Losby i Lørenskog. Det startet med noen utfordringer med blant annet kanotralla. og dagen bød også på mye regn. Heldigvis trives jeg godt på tur i litt vått vær. Området midt i Østmarka er naturreservat. Alex hadde forberedt bål med medbrakt ved, og jeg fikk noen båltips. De kommer i egen video senere.

Her er videoen med startvanskene, strabasene og oppturene vi hadde i løpet en helt fantastisk dag i Østmarka, et steinkast utenfor Oslo sentrum. God fornøyelse!

Nordmarka på langs

Nordmarka på langs – den klassiske padleruta

Noe av det beste jeg vet med friluftslivet, er kanoturer. Det er en avslappende måte å bevege seg gjennom marka på, og man kommer tett på naturen. Man glir stille over vannet, den eneste lyden er den forsiktige skvulpingen fra åretakene.

I påskeferien var jeg et par dager i Losbyvassdraget med kano og telt. Det var første og eneste gang jeg hadde vært på ordentlig telttur i marka. Og til tross for at skogen var full av folk som ikke fikk dra på hyttetur den påsken, fristet opplevelsen til gjentakelse.

I sommer var planen å ta noen dager med telt og kano i Jämtland i Sverige, men med covid-19-situasjonen, måtte de planene legges på is. Da ble det heller en tur i nærområdet; Nordmarka på langs. Det var slett ingen dårlig erstatning. Jeg var ikke kjent i Nordmarka fra før, jeg hadde bare så vidt vært på noen korte turer på ski og på føtter helt i nærheten av byen. Så det var mye som var nytt for meg og de to turkameratene mine. Vi visste på forhånd at været ville bli spennende, for å si det mildt, men vi lot det stå til:)

Ruta gikk fra Mylla i nord til Øyungen og Skar parkering i sør. 14 vann til sammen. Vi dro mandag og var hjemme igjen lørdag, så vi hadde god tid. Vi hadde første leir allerede ved Mylla, andre leir ved Pershusvatnet, tredje på en øy i Katnosa Til slutt hadde vi to netter ved Bjørnsjøen der noen venner kom i møte med oss.

Her er en kort stemningsfilm fra turen, men ha popcornet klart til 20-minuttersfilmen som kommer senere:)